Obligasjonsmarkedet fungerer kun for store og solide enheter, og best for de med statlig tilknytning. Andre bedrifter er avhengig av bank- og kredittmarkedet for å få finansiering. Dette sa administrerende direktør Gisele Marchand i Eksportfinans da hun i dag holdt et foredrag på FNHs årskonferanse med tittelen ”Obligasjonsmarkedets rolle og forholdet til Eksportindustrien”.
I foredraget tok Gisele Marchand utgangspunkt i at obligasjonsmarkedet har vært en tiltagende viktig finansieringskilde for industrien siden 2004. Dette gjelder både direkte, men også indirekte ved at banker og finansinstitusjoner som Eksportfinans i stor grad henter sin finansiering i obligasjonsmarkedet og låner videre til industrien.
Hun viste at det fortsatt er mulig for de største norske bedriftene og bankene å få penger i obligasjonsmarkedet, men til langt høyere priser enn tidligere. For kundenes del oppveier dette i stor grad fordelen av et lavere rentenivå.
Gisele Marchand tok også for seg de statlige redningspakkene som ulike land har gitt til sine banksektorer siden høsten 2007. Alle EU land med unntak av Luxembourg har nå gitt statlige garantier til sine banker, noe som har resultert i at det i all hovedsak er disse som får langsiktig finansiering i det internasjonale obligasjonsmarkedet. I Norge har myndighetene valgt å ikke gi statsgaranti.
Statsgarantier har hatt ulike effekt på prisingen av bankobligasjoner i ulike land, avhengig av hvilken oppfatning markedet har av selve landets økonomi. Mens prising av bankobligasjoner med statsgaranti i Storbritannia er langt gunstigere enn uten, er dette ikke tilfelle i Irland. – Dette skyldes langt lavere tillit til Irlands evne til å bære sitt garantiansvar, tror Gisele Marchand. Et annet eksempel er Svensk Exportkredit som i annenhåndsmarkedet prises omtrent som Eksportfinans til tross for at de har langt tettere statlig tilknytning enn Eksportfinans. Sannsynligvis fordi tilliten til den svenske staten er svakere enn til den norske.
Høsten 2008 opplevde Eksportfinans rekordhøy etterspørsel etter eksportkreditter. Samtidig sviktet tilgangen på langsiktige innlån i de internasjonale obligasjonsmarkedene, og selskapet måtte innføre utlånsrestriksjoner. Eksportnæringen la da et massivt press på myndighetene for å finne løsninger slik at de fikk finansiert sine prosjekter. – Dette resulterte i at Eksportfinans inngikk en avtale med staten som sikrer langsiktige innlån direkte fra Norges Bank for finansiering av nye eksportprosjekter, konkluderte Gisele Marchand.